Bøker holder på vår interesse

Heisann!

Visste dere at i dag 23.04 er det verdens bokdag? Dette markeres med forskjellige aktiviteter over hele verden og jeg kan tenke meg at bokhandlere og biblioteker har forskjellige tilbud og muligheter i forbindelse med dette. Formålet med en slik dag er i hovedmål å oppmuntre til lesing. Så kanskje en tur på biblioteket for å finne en god bok å legge tankene i hadde vært passende i dag?

I forbindelse med denne dagen fikk vi i oppgave å lese en artikkel på Framtida.no som handler om vårt forhold til bøker i dag. Artikkelen heter "Bøkene held på interessa vår", og her står det masse overraskende og interessant fakta. Jeg trodde faktisk at situasjonen var helt annerledes i forhold til bøker i dagens samfunn, men det viser seg faktisk at vi leser mye mer bøker en gjennomsnittsdag nå enn det vi gjorde på 1990-tallet. I artikkelen står det også at det aldri før er registrert flere lesere av barne- og ungdomsbøker som i 2012. Dette synes jeg var veldig overraskende og ikke minst bra å lese. Selv om 40 prosent sier at de leser fordi de må i skolesammenheng, sier faktisk 1 av 4 at de leser fordi de har lyst og ønsker å holde seg oppdatert. Jeg synes dette er veldig positivt å lese!

Er det flere som blir overrasket over tallene når de leser i faktaboksen til venstre? Jeg synes det er veldig imponerende at 25 prosent leser trykte bøker en gjennomsnittsdag, og at det viser seg at det ikke bare er en god periode de befinner seg i, men de forsetter å opprettholde interessen sin for bøker i de senere årene også. Jeg personlig er veldig glad i å lese bøker og synes det er supert å lese at det er så mange andre bok-interesserte mennesker der ute. Det kan lett tenkes at kvinner og jenter er den dominerende parten når det kommer til lesing, og det har kanskje med evnen til å finne roen og tålmodighet til å lese. Men jeg tror også at grunnen til den lave interessen hos menn og gutter også kan ha med at de ikke gir det å lese en bok en sjanse. Kanskje faktasetningen om at det er mest boklesing  blant de med høy utdanning kan sette fart på interessen? Det er noe å tenke på i hvert fall.

Privat bilde, Emilie Øvrebø 23.04.13

Videre vil jeg i denne anledningen anbefale en bok til dere, som heter "En svunnen tid" av Kate Morton. Hun er også forfatter av den kjente boken "Den glemte hagen" for de av dere som har lest den. Jeg vil anbefale den fordi gjennom hele boken blir du konstant overrasket. Du tror du kan forutse noe, men så skjer noe annet. Det er en romantisk thriller på 624 du bare kan drømme deg bort i. Hvis du likte å lese eventyr som ung, så kommer du garantert til å like denne boken. Kate skriver eventyr til voksne. Dette er en bok du virkelig kan kose deg med.

Veien fra fremmedspråk til morsmål

Hei igjen!

Torsdag forrige uke fikk vi besøk av en oversetter som heter Silje Beite Løken, en dame som er meget erfaren i sitt yrke og oversetter alt fra skjønnlitteratur til sakprosa. Gjennom et foredrag delte hun sine erfaringer når det kom til utfordringer med det å oversette fra fremmedspråk til morsmål. Vi fikk også selv erfare at det ikke er noe lett å finne passende oversettelser da hun ga oss et kort avsnitt med flere idiomer og slang som bare var naturlig å bruke innenfor det bestemte kildespråket. Det å jobbe heltid som oversetter krever at du har svært gode språkkunnskaper og generelt andre gode allmennkunnskaper. Det gjelder ikke bare å være flink til å formulere. For mange er det lett å tenke på oversettelse som en enkel oppgave, men slik er det ei.

Ved utgangpunkt i Siljes foredrag fikk jeg i oppgave av læreren min å reflektere over problemer man kan møte i oversettelsesarbeid og gjerne dele egne erfaringer.

En av de største utfordringene med å oversette, spesielt i skriftlig sammenheng vil jeg tro er å bevare den samme stemningen og de samme følelsene som originalen formidler. Oversetteren må klare å holde en flyt i teksten selv om det ofte hender at  helt andre ord og uttrykk må erstatte de originale, slik at betydningen på best mulig måte skal bli den samme. Slang og idiomer er eksempler på noe som er svært vanskelig å oversette da dette er språklige uttrykk som er geografisk forankret. En annen utfordring en oversetter står ovenfor er syntaksen, altså ordstillingen og tegnsettingen, som ofte er forskjellig fra et språk til et annet og kan  fort røpe en oversatt tekst. Det er noe spesielt jeg synes er vanskelig når jeg skal oversette noe fra norsk til spansk. Hvor ordstillingen ofte blir en helt annen ved oversettelse til målspråket.

23.04.13 commons.wikipedia.org

Etter å ha fått et innblikk i oversettelses yrke, har jeg virkelig forstått hvor krevende det er. Både i forhold til språkkunnskap, og når det kommer til å være årvåken og behovet for å analysere hver minste oversettelse for at teksten i tillegg til å samsvare med originalen, skal være bra skrevet. Jeg vil være litt påpasselig fremover når det kommer til å  klage over dårlig oversettelse når jeg ser engelske filmer med undertekst. Det er ikke så lett som vi tror, det er så mye mer så må klaffe med kildeteksten enn bare ordene.

For å trekke frem et eksempel på at oversettelse kan være svært vanskelig, vil jeg anbefale å se denne underholdende videoen fra Senkveld. Det er en simultantolkning de skal gjennomføre, noe som gjør det litt ekstra morsomt. Det fokuseres gjerne mer på tolkning i dette klippet, men du merker fort at det er vanskelig å finne de riktige ordene når de skal oversette.

Håper flere har forstått litt mer av utfordringen med oversettelse etter å ha lest dette innlegget og tenker seg om to ganger før de irriterer seg over en oversettelse som ikke er helt lik originalen.

Hvor er den profesjonelle eleven?

Etter å ha fått tildelt en oppgave av læreren våres som går ut på å lese en kronikk skrevet av lederen av elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli, med tittelen "Hvor er den profesjonelle eleven?" har jeg bestemt meg for å dele mine synspunkter på fagbloggen. 

"Hvor er den profesjonelle eleven?" er spørsmålet denne kronikken omhandler. Hva menes egentlig med det? I artikkelen påstår Axel at selv ikke verdens beste lærer kan lære en fisk å klatre i tre, og mener at det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevens læring. Hovedemne i teksten tar sikte på at læringen skjer i hode til eleven, og at hvis ikke eleven selv gjør undervisningen til sin egen, skjer det heller ingen læring. 

Når man snakker om det å være profesjonell, tenker vi på noen som tar rollen sin alvorlig og er eksperter på det en holder på med, som elev holder vi på å lære. Derfor må vi være eksperter på det, og ikke forvente at læreren skal plassere kompetansen i hodet på oss, uten at vi selv gjør en innsats. Å lære er en ferdighet.

Jeg er enig i Axels utsagn om at skolen skal dyrke fram elever som har en bevisst holdning og kunnskap i forhold til sin egen læring. De skal dyrke fram elever som vet hva de vil med opplæringen sin. Han sier også at det er tilnærmet konsensus rundt å satse på lærerne, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Vi må gjerne stryke lærerutdanningen, men å gi "vi skal satse på lærerne" som det endelige svaret på hvordan vi skal få til en god skole blir for enkelt. Dette er jeg helt enig i, vi elever har like mye ansvar for at læreren skal kunne klare å lære oss noe, og for at vi skal bli belært. Det handler om å stille større krav til elevene.

Masae, 23.04.13 commons.wikimedia.org

`Dødskoselig´

Robbie Sproule 23.04.13 commons.wikimedia.org

Det er julaften, du våkner til duften av julegran, mandarin og utbrente stearinlys. Snøen har forhåpentligvis lagt seg som ett hvitt laken utenfor.  Den overfylte julesokken henger over peisen som fremdeles lukter fra gårsdagens flammer. Tre nøtter til askepott og Reisen til julestjernen venter på å få rulle over tv-skjermen. Min lillesøster danser inn på rommet mitt med den 24. kalendergaven og boken «En julefortelling», øyene hennes skinner som stjerner. Jeg leser det siste kapittelet i boken, hun følger nøye med, koser seg og ler. Det er som om tiden har stoppet opp for å lytte også. Dette er uten tvil det jeg vil beskrive som koselig eller mer presist `dødskoselig´.

Farfar pleide å rette på meg når jeg brukte dette ordet for å beskrive koselig arrangementer, som for eksempel julaften. Jeg mente at han tok det alt for bokstavelig og prøvde å forklare at vår generasjon hadde en tendens til å legge vekt på ordets betydning på denne måte. Han bare ristet oppgitt på hodet og sa at slik innvandring av sammensatte ord ødelagte verdien i språket vårt.  Jeg lurte alltid på hva for en ting det var å henge seg opp i, men etter mine mange diskusjons pregede samtaler med farfar. Hvor jeg opplevde at jeg ikke klarte å argumentere for det på en bedre måte enn at det var barnas lek med ord. Begynte jeg selv å bli mer kritisk til slike begreper og generelt hva som var hensikten ved kombinere to så helt forskjellige ord.  Det er noe med den eldre generasjonen og påvirkningskraft, deres forventede rolle som forbilde gjør at alt høres så klokt ut.

`Dødskoselig´ er kanskje ikke et typisk slangord med tanke på at det ikke er skapt for og erstatte et annet ord, men er det er bearbeidet til et alternativ for en kraftigere form for koselig. Siden `dødskoselig´ ikke kan kategoriseres som slang, betyr det også at ordet ikke har et kortvarig liv og kanskje er kommet for å bli? Det er absolutt realistisk, i hvert når den røde streken som indikerer korrekturfeil ikke kommer under ordet når jeg skriver det inn i et Word-dokument. Det er akseptert av allmennheten.

Min tante er opprinnelig Spansk eller Katalansk som hun foretrekker at jeg sier. Hun flyttet hit for snart 10 år siden og giftet seg med min onkel. Hun snakker nå flytende norsk, med et gebrokkent preg naturligvis, som hun er veldig opptatt av å opprettholde. Hun har doktorgrad i lingvistikk, og snakker mange forskjellige språk. Jeg personlig har aldri hørt henne bruke et ord som `dødskoselig´, har det med hennes respekt for språk å gjøre, eller det faktum at hun ikke har tatt seg tid til å forstå en slik sammensetning av så ulike ord?

Det må være veldig forstyrrende med slik ord for de som lærer seg norsk. De har gjerne lært seg betydningen av ordet `død´ og `koselig´, også blir de introdusert for ordet `dødskoselig´. Hvis vi ikke hadde brukt denne sammensetningen her i Norge, og jeg hadde reist til England eller Amerika og blitt fortalt at noe var `deadly cozy´, da hadde jeg antakelig blitt veldig forvirret og ikke syntes noe særlig om det. Jeg hadde nok forbundet det med noe negativt eller sett på det som et eget Halloween-uttrykk. Død er ikke koselig husker jeg farfar sa til meg, og det er jeg absolutt helt enig, men uttrykket `dødskoselig´ har egentlig ingen relasjoner til død. Det er i utgangspunktet bare rettet mot det positive.

Spesielt I Bergen by er det veldig vanlig å bruke negative ord for å forsterke de positive, det er akkurat som om det er blitt en del av dialekten våres. Bergensk som i det forrige århundre ble ansett som en beroligende dialekt for barn er nå blitt kjent som den mest irriterende dialekten i Norge i følge undersøkelser. Bergensk som har frembrakt ord som rævedilter, snåttabaias, og strømpikk var utrolig nok med på å gjøre barn veloppdragne før i tiden. Det var til og med slik at overklassen bare ansatte bergenske barnepiker, siden det viste seg å være slik at barna oppførte seg bedre ved å høre på dem som snakket vest-norsk. Selv om bergensk har utviklet seg negativt og blir ansett som irriterende i dag, er dialekten heldigvis ikke alene om å danne ordet `dødskoselig´. Det er tatt i bruk av alle målformene i Norge. Hva er egentlig årsaken til populariteten i forhold å bruke negative ord for å forsterke de positive?

Jeg personlig synes det er lettere å utrykke hva jeg mener når ett ord har sterk betydning, istedenfor å fomle meg frem til et passende adjektiv i tillegg. Er vi rett og slett for lat til å ivareta det fine og oversiktlige språket? Vi kaster oss på slangtrender, kombinerer de mest forskjellige ord og henter ord fra det Engelske språket. Vi er ikke akkurat redd for endringer i vårt opprinnelige språk. Noe som sannsynligvis til slutt vil tære mer på oss enn det vi kan forestille oss nå. Språket er en stor del av vår kultur, og det er viktig å være stolt over det. Når vi ikke lengre har et eget preg på det, ja da er ikke ting så `dødskoselig´ lengre.

Kildehenvisning:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensk_dialekt (29.10.12)

http://www.side2.no/kultur/article2792089.ece (29.10.12)

http://sommerfuglsunivers.webs.com/bergenskeordoguttrykk.htm (01.11.12)

Populariteten rundt blogg

Dette er mitt første blogginnlegg og vi har fått i oppgave å reflektere over hvorfor akkurat denne sjangeren har spredd sånn om seg.

Blogg har blitt veldig populært den sisten tiden og det tror jeg først og fremst er fordi vi utnytter teknologien mye mer enn før og pc blir mer brukt enn noen gang, f.eks i skolesammenheng og jobbesammenheng. Det er lettere å kommunisere og skaffe seg informasjon via Internett. Mange mennesker velger også å dele sine synspunkter og personlige meninger på Internett, gjennom en blogg, som en slags digital dagbok Dette er svært populært for dagens generasjon og det er gjerne fordi mange ser likheter mellom seg selv og den eventuelle bloggeren. Mange skaffer seg inspirasjon gjennom å lese blogger, som for eksempel tips til trening og kosthold, men det går også an å skaffe seg informasjon om andre ting som utdanning, politikk osv. Nå har vi også tatt i bruk blogg i skolesammenheng, og jeg gleder meg til å utforske denne sjangeren mer!Vi skulle også fortelle hvilke av bloggene på Blogglisten.no som vi likte best i forhold til utforming og innhold og hvorfor den appellerte mest til meg.

Jeg valgte derfor nr.1 på blogglisten som er Fotballfrue. Jeg har fulgt denne bloggen over tid og synes bloggen er veldig inspirerende både når det gjelder treningsmotivasjon og kosthold. Jeg synes Caroline (oppretter av bloggen) har et godt språk og kommuniserer bra med leserne og bloggen er oversiktlig og ryddig og jeg tror at denne bloggen appellerer til flere generasjoner, fordi hun tar opp flere tema som er relevant for flere forskjellige målgrupper.Hvis jeg skulle laget min egne personlige blogg ville jeg mest sannsynlig valgt å skrive om mine interesser, som blant annet ville vært en del om trening, kosthold og gjerne gitt gode tips i forhold til motivasjon på skolen.

23.04.14 Commons.wikimedia.org